Tre familieselskaper og en FIFA-kveld etter at Leif Andenes på sedvanlig (og nesten nødvendig) vis leste opp juleevangeliet i kirken, er det på tide å nok en gang roe seg helt ned.

Hanne Mari gjør det hun liker aller best: å se gjennom alle gavene sine enda en gang, med et voldsomt engasjement og en overveldende barnslig glede over det hele. Denne eventyrlige fornøyelsen knyttet til julegaver har jeg ikke innehatt siden jeg var tidlig i tenårene — og jeg misunner henne den. På den annen side er det gøy å gi gaver til personer som blir så fra seg av lykke, så jeg skal ikke klage. Jeg på min side, gjør det jeg liker best: sitte i sofaen, i en litt mer bakoverlent og behersket sinnsstemning.

Julen 2010 nærmer seg historie, og bare noen innholdsrike romjulsdager er igjen før 2011 skal feires med brask og bram i Sirdal. De er alltid hyggelig og alltid kaotiske, disse siste fjorten dagene av året.

Årets versjon av julaften ble både tradisjonsrik og annerledes på samme tid. For første gang ble ettermiddagen og kvelden feiret uten mine to eldste søsken, og for første gang på noen år hadde vi ikke besøk av min nærmeste tante med hennes tre jenter, som på grunn av alder og geografi (og at de er relativt kule) er de tre søskenbarnene jeg har hatt mest med å gjøre i oppveksten. Mormor og morfar var med oss hele julekvelden, slik de ofte er, men det er ikke til å legge skjul på at morfar er blitt gammel, stille og ikke den han var for bare kort tid siden.

Jeg har vært innom morfars helse og situasjon tidligere i år, i innlegget “Når eldre blir eldre“. Det er trist å tenke på hvordan morfar er nå i forhold til hvordan han var før, men det er likevel gøy å ha han med og nyte de gangene han trekker på smilebåndet over ting vi sier eller gjør. Slike øyeblikk blir verdsatt på en helt annen måte nå når de kommer så mye sjeldnere enn før.

Som et glimrende substitutt for manglende søsken, tante og søskenbarn, ble det “hentet inn” to superreserver. En kollega av mor hadde sendt ungene sine til familie i utlandet for å feire jul, og ble derfor med i våre festligheter sammen med den ene sønnen som ble rammet av flykaos i England. Det ble — i alle fall for min del — en stor suksess. Jeg håper at de koste seg de også, selv om vi sikkert feirer jul på vår helt spesielle og tradisjonsbundne måte, som de fleste andre.

Jeg fikk forresten to skjeggtrimmere og to eksemplarer av “Den relativt store boka om radioresepsjonen” til jul. Det tolker jeg nøyktig slik jeg vil, og det er som følgende: 1) familien min ELSKER skjegget mitt til tross for massive svertekampanjer fra Hanne Mari, og 2) familien min har forstått at jeg er en ganske ivrig fan av Radioresepsjonen (og da først og fremst på radio). Jeg er selvfølgelig strålende fornøyd med begge disse egenproduserte påstandene.

Det hører med til historien at skjeggtrimmeren stod på ønskelista, og at den ene Radioresepsjon-boka var kjøpt inn av meg selv for Hanne Mari. Det hører også med til historien at den boka jeg kjøpte til meg selv, var signert av selveste Steinar, Tore og Bjarte på Kvadrat. Win.

Fortsatt ikke lei juleprat? For sånne som deg, skrev jeg på fredag blogginnlegget som Jærbladet har døpt “Den siste uka“.

God jul!

Postet i: Hverdagslig, Tanker