Poster tagget med ‘trening’

22

aug

0

Tagger: , ,

Most Sexy 2011: Finish, Done, Finito

Hvis du ikke kjenner til opplegget “Most Sexy”, anbefaler jeg å lese fra begynnelsen av historien: Startskuddet (januar) - Første status (februar) – Andre status (juli).

Most Sexy 2011, konkurransen som nok må kunne sies å være et av mine mest seriøse og langvarige prosjekt noen sinne, ble avsluttet for ganske nøyaktig to uker siden. En lørdag tidlig i august måned, utførte Martin og jeg våre fem øvelser; svømming, hangups, pushups, vektreduksjon og til sist løping — foran et fantastisk og entusiastisk publikum. Hele dagen (og festen på kvelden) var en suksess fra ende til annen, og så vidt meg bekjent fikk både publikum, dommere og utøverne mer enn forventet ut av dagen.

DET VAR HOVEDDOMMER BIRKELI, som pendlet frem og tilbake til Oslo for anledningen, som ledet oss gjennom dagen sammen med sine meddommere. Det hele startet ved Åsenvatnet på Lye, i mangel av 25 meter lange svømmehaller som hadde åpent på lørdager. Her var det bestemt at vi skulle svømme frem og tilbake over “sundet” fra den gode, gamle badeplassen — en distanse som er hakket drøyere enn den ser ut til. Videre gikk turen til Serigstad sine lokaler i Vardheia på Bryne — her skulle vi utføre hang-ups, hengende fra en sporadisk konstruksjon mellom to trucker, regissert av Junior og Senior Skaaland. Det var helt glimrende. I disse lokalene ble også øvelsene push-ups og måling av vektreduksjon utført. Etter to kraftanstrengelser der, fikk Martin og jeg en liten pause før turen gikk til le grand finale på Bryne Stadion: 3000 meter løping. Helvetesøkten. Øvelsen som mest sannsynlig skulle avgjøre det hele.

Dommerne og publikum holdt nemlig resultatene skjult for oss hele dagen, så vi hadde ikke 100% kontroll på hvordan vi lå an i forhold til den andre. Vi hadde selvsagt en viss peiling på våre styrker og svakheter: jeg regnet med å vinne svømming og vektreduksjon, mens Martin var storfavoritt på styrkeøvelsene. Slik ble det også, fikk vi vite senere, og stillingen var altså 2-2 før vi skulle springe syv og en halv runde rundt fotballbanen på best mulig tid. Denne grenen var vidåpen, rett og slett ren lotto. Den med best dagsform ville ganske sikkert stikke av med seieren.

Her følger en kort oppsummering av øvelsene:
Øvelse #1: Svømming – Pål. Martin svømte først, og tok i overkant hardt i over vannet. Med hans pause på andre siden av vannet, var jeg relativt sikker på at jeg skulle vinne hvis jeg bare tok det rolig og avslappet.  Slik ble det.
Øvelse #2: Hang-ups – Martin. Jeg tapte myntkasting, og måtte begynne øvelsen. Da Martin ikke fikk se på når jeg gjorde øvelsen, hadde det bare en minimal psykisk effekt å være først ut. Jeg fikk godkjent 7 hang-ups, noe som akkurat ikke holdt til seier. Martin stakk av med seieren, som forventet.
Øvelse #3: Push-ups – Martin. Igjen gjorde jeg et dårlig myntvalg, og måtte starte. Samme opplegg — vi fikk ikke lov å se den andre utføre øvelsen. Jeg fikk godkjent 44 push-ups, noe som igjen skulle vise seg å være rett under det Martin presterte. Nok en forventet seier til Martin.
Øvelse #4; Vektreduksjon – Pål. Etter en kjapp tur på vekten, viste det seg at jeg hadde gått ned flest kilo. Også her som forventet. Totalt gikk vi ned 40 kg — helsenorge kan kanskje takke oss om noen år.
Øvelse #5: Løping – Pål. Det ble slik alle trodde, og dette var den avgjørende grenen. Riktignok hadde ikke Martin og jeg oversikten over hvordan det hadde gått tidligere i dag, så vi kunne ikke være helt sikre, men vi trodde i alle fall det. Jeg sprang først og kom inn på en ny bestenotering; 12:24. Martin åpnet på sin side veldig hardt, og gikk på den berømte smellen etter ett par runder. Det var synd — på en god dag hadde han nok slått meg her, men slik gikk det ikke. Godt kjempet, non the less.

Klokken 20:00 — én kebabtallerken senere — fikk vi vite at undertegnede stakk av med en knepen seier. Vi fikk både diplomer og pokaler (takk, gjengen!), og så var vi altså ferdige med hele greia. Seier eller ikke, det var det som betød noe: å endelig kunne legge det hele bak seg. Syv måneder med psykotisk besettelse og til tider hardt blodslit, var over, en gang for alle.

FOR DET HAR VÆRT EN BESETTELSE, antagelig først og fremst for undertegnede. På grunn av rask vektreduksjon i starten, ble det fort samtaleevne i de aller fleste sammenhenger – jeg skal selvsagt ikke klage på at folk rundt meg så en positiv forandring, men det bidro til at konkurransen konstant lå i bakhodet. Hele prosessen har på alle måter vært et eventyr, og nå er det veldig, VELDIG greit at det er over.

For de som måtte lure: Prosjekt Forfall (som min kollega Bjarte kaller det), vil forhåpentligvis ikke skje med det første. Jeg har fortsatt og kommer til å fortsette treningen, men jeg prøver å kutte litt ned på intensiteten og omfanget – det er faktisk ikke bare lett. En eller annen gang vil jeg nok slutte med det, og da får jeg bare stå med åpne armer og si velkommen til noen av kiloene igjen. Det overordnede målet på sikt er i alle tilfeller at jeg ikke skal helt tilbake der jeg var i januar.

Jeg har ikke så mye mer å si denne gangen. “Most Sexy 2011″ har vist meg hva det er mulig for kroppen å være med på – og hva som trengs for å endre den til det bedre. Konkurransen har også bevist at jeg har mer disiplin og viljestyrke enn jeg selv trodde — laangt mer — det er kanskje, på sikt, den største gevinsten av det hele. Hele opplegget har nok gitt meg i overkant mye selvtillit, og det må jeg faktisk jobbe med i ettertid. Men for å ikke bli alt for seriøs, er det bare å si det som det er: Det har vært HELT konge. Og jeg er strålende fornøyd med min egen innsats.

TIL SLUTT må jeg takke Martin for konkurransen, vennegjengen for opplegget og oppslutningen på dagen, Stavanger Idrettsklinikk for et glimrende treningsstudio med genuint interesserte ansatte, Torjus for styrkeprogram og sist, men ikke minst, Hanne Mari – som har holdt ut med min besettelse og alt pjattet mitt i syv hele måneder. Respekt, alle sammen!

(Se også Martins fotoalbum fra dagen på Facebook. OBS: Krever innlogging, og at du er “venn” med enten meg eller Martin.)

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig

6

jul

1

Tagger: , , ,

Most Sexy 2011: Second status

Det har nå gått over et halvt år siden Martin og jeg satt i gang prosjektet ”Most Sexy 2011”, en konkurranse hvor jeg hadde noen ganske enkle målsetninger: komme i bedre form, se litt bedre ut, og sist men ikke minst slå konkurrenten på den avgjørende konkurransedagen.

Det er ingen hemmelighet at jeg har tatt hele prosjektet ganske seriøst – antageligvis mer enn motparten – men det var nødvendig for å kunne bli fornøyd på alle tre punkter. Det var egentlig nødvendig for å bli mer fornøyd med hele tilværelsen i et større bilde, om jeg skal være litt dyp oppi det hele.

Kort angående konkurransen (mer kan leses i tidligere innlegg — introduksjon av konkurransen og første status): vi skal konkurrere i 3000 meter løping, 400 meter svømming, push-ups, hang-ups og vektreduksjon. Vinneren er den som kommer seirende ut av flest grener – alle er vektet likt og teller altså like mye. Konkurransedagen skulle egentlig være 18. juni, men på grunn av diverse omstendigheter og ”ferieavvikling”, er dagen flyttet til tidlig i august.

Status i dag er at jeg er i bedre form enn jeg noen gang har vært tidligere. Det er egentlig å forvente (og det sier ikke veldig mye), for jeg har trent mer det siste halve året enn jeg har gjort i mitt 23 år gamle liv til sammen. Det hjelper ikke å ha spilt fotball i ti år når de siste syv ble tilbrakt mellom stengene eller på benken…

Jeg har nevnt tidligere at det har vært ”enklere enn jeg trodde” å gå ned i vekt og komme i bedre form, og det mener jeg virkelig. Likevel er det viktig å påpeke at selv om kiloene har forsvunnet og kondisjonen har økt mer enn forventet, har det krevd mye tid og dedikasjon. Det er ikke skryt, det er fakta. Jeg tror ikke jeg tar hardt i om jeg sier at jeg har trent gjennomsnittlig to timer til dagen, men det innebærer alt: gåturer, svømming, joggeturer (maaange joggeturer), fjellturer og styrketrening. Dette, kombinert med et sunnere kosthold, har gjort at jeg har gått ned over 20 kg på kort tid. Faktisk kom den milepælen allerede i den fjerde måneden av konkurransen.

Når konkurransedagen kommer regner jeg med å ha gått ned ca. 25 kg, og jeg registrerer at det er en ganske syk forbedring, spesielt med tanke på at jeg ikke har gjort det ved hjelp av en karbodietter eller lignende. Som en lege* sa til meg på Twitter: folk må forstå at det handler om å bruke mer energi (kalorier) hver dag enn man får i seg. Det er sant, det er så enkelt.

Mitt råd til andre som ønsker å gå ned i vekt (så får dere bare kalle meg arrogant), er ganske enkelt: ikke tell på kalorier, ikke drikk slankedrikker og ikke bytt ut måltider med kosttilskudd. Hvis du har tid til det og hvis du er fri for fysiske skader som hindrer deg i å bevege deg, er det bare det som skal til: bevegelse. Hvis dette kombineres med et noe sunnere kosthold (uten behov for å være fanatisk i forhold til hva man hiver i munnen), vil kiloene forsvinne over tid. Kanskje ikke på én måned, men garantert på tre. Garantert.

Myten om at man får mer energi og overskudd av å trene mye, har for meg vært nettopp det: en myte. Jeg har følt meg langt trettere og har mye mindre overskudd nå enn jeg hadde før jeg begynte. I følge nevnte lege, er det mest sannsynlig (og forhåpentligvis) en naturlig konsekvens av at kroppen min har fått i overkant mye å jobbe med de siste månedene – kombinert med et enklere og mindre energirikt kosthold. Når jeg roer ned treningen nå snart, håper jeg på forbedring også på det punktet.

En annen ting som følger med mye belastning av en uforberedt kropp, er skader. De siste fem ukene har jeg fått det som kalles et ”runners knee”, som visst nok betyr at jeg har overbelastet knærne mine. Det suger. Det forhindrer meg i å jogge noe særlig mer enn to ganger i uken (og noen ganger – ikke i det hele tatt), og aldri mer enn noen få kilometer av gangen. To uker uten trening i Israel har forhåpentligvis hjulpet, men det vet jeg ikke før om noen dager.

Det skal sies at totalen likevel er bedre enn utgangspunktet: jeg har blitt kvitt beinhinnebetennelsen min, antageligvis på grunn av vektreduksjon, og anklene mine gjør ikke lenger vondt etter belastning. Begge disse skadene har fulgt meg i minst fem år, så det har vært helt konge å bli kvitt dem.

Ikke bare er det kjipt å ikke kunne springe – det har tross alt blitt en nesten daglig rutine det siste halve året – det er ekstra frustrerende fordi alle åremål ser ut til å peke på at 3000 meter løping vil bli den avgjørende grenen på konkurransedagen i august.

Det ser nemlig ut til at Martin vinner de to styrkeøvelsene og at jeg vinner svømming og vektreduksjon. Det vil si at stillingen blir 2-2 før vi skal springe rundt friidrettsbanen. Kneet mitt gjør det vanskelig å holde tritt med Martins kondisjonstrening de siste ukene før konkurransen, og det er mildt sagt uutholdelig. Det verste er jo at jeg syns det er gøy å jogge, en setning jeg hadde ledd høyt av for seks måneder siden. Igjen, jeg håper at alt er i orden neste uke.

Hvis ikke, kan jeg GARANTERE dere at jeg kommer til å gå for en kvitt eller dobbelt-runde med Martin i et nytt halvår.

* Takk til @WasimZahid på Twitter for engasjement, interesse og gode tips nå nylig. Følg han!

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig

22

feb

3

Tagger: , , ,

Most Sexy 2011: First status

Heeeeeei bloggen!! Neida.

Så, hvordan går det med dette “Most Sexy 2011″-opplegget? Svaret er kort fortalt at det går over all forventning, selv om det tidvis er vanskelig å holde seg til en diett som ikke ligner veldig mye på den jeg hadde før jul og nyttår. Treningen derimot, har jeg lært meg å bli vant til. Her kommer den litt lengre fortellingen om hvordan det har gått i konkurransens første uker.

Siden vi begynte kappløpet 3. janiar og frem til i dag, har det meste handlet om å kutte litt på spekket for både meg og min konkurrent, Martin. Det var helt usannsynlig, skremmende og fascinerende effektivt i begynnelsen, men vekten har nå stabilisert seg noen lunde hos oss begge (håper jeg, for min minimale vinnersjanses skyld). For de som måtte lure — det betyr ca. 10 kg ned på hver av oss, og det skjedde på drøye tre uker. Det er nesten for drøyt.

I teorien er det veldig enkelt å gå ned i vekt (men 22 av mine år har lært meg at det er vanskeligere i praksis): det er mye enklere enn reklamene forteller deg. Det går simpelthen ut på å spise litt sunnere, litt oftere, og bevege seg litt mer enn tidligere. Ingen jogging, styrketrening eller legemidler er nødvendig i det hele tatt. For min del i alle fall. Knekkebrød med mye gode pålegg, litt sunnere og mindre middagsporsjoner og en daglig gåtur holdt i massevis de første to ukene.

Nå, seks uker ute i racet, begynner det å bli verre. Og det var selvsagt på tide. Spekket som sitter på nå må tydeligvis slites av — og i tillegg har jeg begynt å trene styrke. På toppen av det hele har selvsagt beinhinnebetennelsen slått til for fullt igjen; også det var på tide. Kroppen min burde ikke fungere så godt som den gjorde de første to ukene, det er ikke normalt.

Det største problemet mitt er dog ikke beinhinneproblemer. Det er at jeg er totalt blottet for kunnskap på feltene “trening” og “kosthold”. Det vil si at jeg ikke vet hva, hvor mye, eller hvor hardt jeg bør trene styrke, og ikke minst hva jeg bør spise i kombinasjon med treningen. I tillegg til at Martin både har bedre kondisjon og la(aa)ngt mer styrke enn meg, leder han også på kunnskapen. 18. juni blir en usannsynlig vanskelig dag for meg, hvis planen er å vinne. Og det er det.

Planen videre er å prøve å fortsette som før. Det betyr noen fotballøkter i uken, fortsette svømmingen som jeg startet forrige uke, og ha minimum tre økter i treningsstudio i Stavanger. I tillegg blir det gå- og joggeturer i Sandtangen. Det høres mye ut, men totalt er det sjeldent mer enn seks økter i uken, og det er overraskende overkommelig når motivasjonen er der. Jeg er for øvrig veldig spent på hvor lenge den sitter.

Fakta #1: Trening kutter ned nørdetiden. Issue.
Fakta #2: Trening er dyrt. Til nå har det blitt ny løpebukse, nye joggesko, leggvarmere (type forebyggende for beinhinnebetennelse, selvsagt alt for seint), nytt hodesett, 11 kroner for Nike+ App på iPhone, abonnement på treningssenter og så videre. Heldigvis har jeg benyttet bursdagen min for å skaffe noen av disse tingene.

Hade bloggen!!

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport

24

jan

4

Tagger: , ,

Selvpåført normal døgnrytme

Treningsregimet som er innført i kjølvannet av konkurransen “Most Sexy 2011″, bærer med seg flere direkte og indirekte endringer i hverdagen min. Fra å være en sofakjær colagutt hver ettermiddag hver uke, prøver jeg nå å gjøre et eller annet fysisk i løpet av døgnets siste halvdel. Det betyr store forandringer.

Først og fremst til det positive, selvfølgelig. Det å spise mindre og sunnere kombinert med langt mer fysisk aktivitet enn tidligere, gjør i utgangspunktet at jeg har mer energi enn før konkurransen spontant ble satt i gang. Men denne ekstra energien brukes opp på trening som jeg ellers ikke hadde orket, og da ender jeg totalt sett opp i minus i forhold til tidligere. Resultat: normal døgnrytme. En radikal og problematisk endring.

Mine tidligere “beste timer”, de mellom normal leggetid og kl 02:00-02:30, har svunnet hen i søvn. Det betyr først og fremst en dramatisk endring i tidsbruk på internett — og dermed mindre tid på sosiale medier, uviktige nyheter og sist men ikke minst blogging og blogglesing. Også dette er nok en forandring til det bedre; jeg savner ikke den timen på Facebook og VG nevneverdig, men det “mangler”, none-the-less. Mer problematisk er det at det som vanligvis kom etter Facebook og tabloidene — den endeløse nettsurfingen — har forsvunnet totalt. I den kategorien falt som regel også bloggingen. Det er sikkert sunt, men det føles ikke slik.

Jeg håper og tror at dette kommer til å normalisere seg over tid. Beina mine har allerede satt en effektiv stopper for at jeg kan jogge flere ganger i uken, ved å gi meg tilbake beinhinnebetennelse som jeg har fått kjenne i leggene med jevne mellomrom i fem år. I tillegg til at denne fysiske begrensningen forhåpentligvis vil gi seg med tiden, vil jeg nok på sikt slippe å ta ut så mye energi på treningsøktene som jeg gjør i dag. Den dagen — altså den dagen jeg kommer i merkbart bedre form enn i dag — håper jeg at noen seine kvelder i uka blir gjennomførbart igjen.

Frem til da legger jeg meg ved normale tider. Det er veldig spesielt.

Postet i: Hverdagslig, Tanker

14

jan

0

Tagger: , , , , , ,

JBL: Øyekontakt i bevegelse

Jeg har skrevet ukens blogginnlegg i Jærbladet, om problematikken rundt øyekontakt med kjente og ukjente mens man er i bevegelse:

“Neste dag bar det ut på gå- og joggetur i Sandtangen. Og det er altså her jeg møter min første store utfordring: øyekontakt med andre turgåere, og håndtering av denne blikkvekslingen. Dette er veldig problematisk – og det står i sterk kontrast til tilstandene jeg er vant med på fjellet, hvor alle hilser og snakker sammen i usannsynlig vennlig ordelag.

Jeg har vært i lignende situasjoner mang en gang, og jeg håper at jeg ikke er alene: jeg går på et fortau eller i Storgata og ser noen der fremme som jeg tror jeg vet hvem er. De har noen fakter og en stil som jeg syns jeg kjenner igjen. Jeg vil ikke bli tatt for å stirre uhøflig på en person jeg ikke kjenner, så med vekslende hell prøver jeg ubemerket å skule bort på vedkommende for å identifisere han eller hun. Identifiseringen bør selvsagt skje i rimelig tid før et eventuelt krysningspunkt, så jeg får tid til å vurdere om jeg skal hilse, nikke, vinke, si hei eller faktisk stoppe opp for å slå av en prat.”

Blogginnlegget kan leses i sin helhet i fredagsutgaven av Jærbladet og på nettet.

Postet i: Bloggrelatert, Tanker

3

jan

9

Tagger: , , , , ,

Konkurransen “Most Sexy 2011″

Martin og meg inngår veddemål

I kveld har jeg gått med på noe som i beste fall er idioti, men som like gjerne er kollektiv utdritning på eget initiativ. Min gode barndomskamerat Martin og jeg har inngått et veddemål — eller heller en konkurranse — om å komme i god form, eller, la meg være så forfengelig som jeg faktisk er; se “dead sexy” ut, i løpet av et halvt år. Både den gode formen og sexinessen er nok “langt der ute” for begge av oss, men det er like fullt verdt forsøket.

På barneskolen hang jeg ofte med Martin like etter skoletid. På fritiden drev vi med mange forskjellige ting, men noe av det kjekkeste vi gjorde var å lage potetgull fra bunnen av: med poteter, en ostehøvel og mora til Martins frityrkoker. Vennskapet vårt går med andre ord veldig langt tilbake, men dessverre i gal retning. Dette skal vi altså prøve å gjøre noe med nå.

Dessverre kom jeg til skade for å bringe opp denne konkurranseidéen med alt for mange tilskuere tilstede. Dermed ble det Facebook-event av det hele, døpt “Most Sexy 2011″, av vår ironiske barndomsvenn Johan. Du trenger ikke skifte nettleservindu med en gang; eventen er av hensyn til allmennheten og deltakerne laget som et “lukket arrangement” — med andre ord ikke søk- eller lesbart for den gemene hop.

Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle dette prosjektet for et nyttårsforsett. Eller; jeg vil selvfølgelig ikke kalle dette prosjektet for et nyttårsforsett. Nyttårsforsetter er en klisje, som alltid ender i at forsettene brytes og at man vender tilbake til gamle synder. I tillegg er det littegranne patetisk. Når det er sagt: denne konkurransen kan fort få samme utfall — at jeg/vi mister gnisten og går tilbake til gamle colaslukende tilstander som tidligere. Og om opplegget er patetisk? Det får være opp til dere å bedømme…

Vi har uansett tatt våre forhåndsregler. For å unngå at konkurransen bare blir nok et nyttårsforsett som brytes, har vi passet på at det svir sånn passe på pungen å være den tapende part i konkurransen. Vi skal testes i fem “grener” lørdag 18. juni, og den som taper flest grener må overrekke 2000 kroner til den vinnende part, kontant i hundrelapper. I tillegg kommer selvfølgelig den nevnte kollektive utdritningen av å være “the biggest loser”, som naturlig nok svir minst like mye. Grenene det skal konkurreres i er som følger:

1. Løping: 3000 meter (beste tid)
2. Svømming: 400 meter (beste tid)
3. Pushups (høyest antall)
4. Hangups (høyest antall)
5. Vektreduksjon (mest i antall kilo)

Det kan nevnes at Martin og jeg er ca. like tunge, og at vi sånn sett har noen lunde samme utgangspunkt. Jeg må nok dessverre se meg slått på de fleste andre punktene — og i alle fall på styrke — men så får vi se da, når konkurransedagen kommer i midten av juni. Uansett blir det en stor dag for resten av gjengen vår, som får se oss slite oss til døde på dagen, og som i tillegg får ta del i diverse uspesifiserte festligheter etter at “lekene” er avholdt.

Ønsk meg lykke til. Og denne gangen mener jeg det: Jeg trenger det!

Postet i: Hverdagslig, Underholdning&Youtube

20

sept

5

Tagger: , , ,

Jeg snakker rundt grøten om trening

Jeg sitter og knasker på en gulrot.

Har impulsivt funnet ut at jeg bør gjøre livet mitt litt sunnere da vett’u. Jeg er ikke bedre enn andre forfengelige ungkalver med litt for mange kilo hvilende på skuldrene: disse tankene kommer til meg med jevne mellomrom, og varer i korte og lite dedikerte perioder. I nøyaktig én uke spiser jeg knekkebrød i stedet for brød og drikker vann i stedet for melk og cola. Det varer til neste upassende anledning, for eksempel når Chelsea møter et lag som er blant topp-10 på tabellen — da kommer colaen på bordet for å feire toppoppgjøret på TV-skjermen. Back to scratch.

Jeg tar det egentlig ganske med ro i forhold til hele sunnhetsgreiene (nææheei, det viser ingen steder Pål!! – kjeften), men det har vært et ønske å øke kondisjonen fra megadårlig til mindre dårlig. Dette har vært et konstant mål, fordi jeg alltid har hatt megadårlig kondisjon. Fra januar 2009 og frem til i sommer var jeg så heldig at jeg var nødt til å spille fotball ett par ganger i uken med juniorlaget jeg trente — riktignok stort sett som keeper, men det var utvilsomt bedre enn ingenting, og jeg tipper det holdt form og kondisjon noen lunde i sjakk.

Nå er jeg ferdig som trener i Bryne FK, og har derfor ingen forpliktelser som innebærer fysisk aktivitet. Heldigvis har jeg hevet meg på en gjeng som spiller fotball innendørs en gang i uken — jeg takker høyere makter for at jeg får være med der. Noe sier meg at det er de 90 minuttene i uken som gjør at organismen Pål klarer å gå opp trappene fra kjellerleiligheten om dagen. Neida, jeg skal ikke overdrive for mye. Det er folk som har det verre enn meg, mye verre.

Men ting kan utvilsomt bli ganske mye bedre.

Så da melder jeg meg inn i treningsstudio da vett’u. Du tenker nok “jeg har sett den filmen”. Jeg tenker også “jeg har sett den filmen”. Den typiske prosessen ved innmelding i treningsstudio for mitt vedkommende har vært at jeg melder meg inn og binder meg i 12 måneder og trener hardt første dagen, så venter jeg en uke til gangsperr har gitt seg fra første gangen, og så dabber det av innen en måned. Resultatet blir en liten knekk i selvtilliten, 6000 kroner ut av vinduet og liten bedring i både styrke og form. I tillegg melder jeg meg ikke akkurat ut etter at de 12 månedene har gått, for det glemmer man jo alltid, så det er generelt en dårlig løsning. Avtalegiroen er til større fordel for Elixia enn for meg, for å si det sånn. Hele denne remsa, fra innmelding til utmelding, har jeg vært gjennom minst to ganger. Med andre ord har jeg svidd av minst 12000 kroner på treningsstudio før, uten noe resultat what-so-ever.

Så hvorfor en gang til?

Denne gangen vender jeg ryggen til Elixia. (For the record: jeg syns Elixia har et veldig tvilsomt forretningskonsept — jeg skriver ikke et eget avsnitt om det nå, men de er noen sleipinger.) Søsteren min har tipset meg om et treningssenter i Stavanger som ikke driver som andre treningssentre: ingen markedsføring, ingen timer med spinning eller dansing eller bodypump, og ikke spesielt mange faste medlemmer.

Senteret heter Stavanger Idrettsklinikk, og det ligger 20 meter fra jobben min (fakta). De spesialiserer seg først og fremst på fysioterapi, kiropraktikk, ernæring og massasje for elitelag og diverse toppidrettsutøvere — i tillegg til at de driver med rehabilitering og motivasjon for “vanlige folk”. Men aller best: man kan “leie seg inn” i deres treningslokaler uten å snakke med folk eller benytte seg av de nevnte tjenestene deres, og det for en veldig billig penge, UTEN bindingstid. Det er det jeg nå gjør, og jeg må innrømme at jeg for første gang på lenge tror jeg kan trives på et treningssenter. At det sjeldent er mer enn én eller to andre som trener i den tiden jeg kommer til å være der, er heller ikke meg i mot. Det er optimalt.

Så får vi se da…

Note to self: Gulrot er ikke så aller verst.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Tanker

14

apr

3

Tagger: , , , , , , ,

Sniktitt: JBL-innlegg fredag 16/4

“Som så mange andre som sykler her mellom havet og heia, har jeg en særdeles god og lett racingsykkel som gjør jobben med å holde stor fart over de langstrakte jærveiene mer enn overkommelig. Så langt – alt vel og bra.

Mitt personlige problem, er at ridderen på ingen måte står i stil med hesten – verken fysisk, mentalt eller med tanke på utstyrspark utover selve sykkelen. Hvert år melder den første melkesyra seg allerede over brua på Hognestad, psyken gir slipp rett ved Nærbøsenteret og langs riksveien på vei tilbake til Bryne finner jeg ut at jeg har glemt drikkeflaska.”

Kjøp Jærbladet på fredag eller sjekk inn på JBL.no samme dag for å tilegne deg enda mer kunnskap om sykling på et usannsynlig høyt nivå.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig

3

apr

0

Tagger: , , , ,

BryneFK.no: Junior II til topps i Haugaland Kraft-turneringen

“Et forsterket (?) Junior 2 lag fra Bryne FK deltok i helgen i juniorturneringen som Haugar arrangerte på det flotte anlegget ved Haraldshallen. Der ligger det 4 store kunstgressbaner samlet på område. – Snakk om luksuss!

Turneringen var delt opp i klassene Junior herrer elite, Junior Herrer og Junior Damer. I eliteklassen var det stort sett lag fra Haugesundsområdet, men Vidar, Bremnes og Stord var tilreisende. I klassen “vår” var det Sandviken, Follese, Stord, Bryne og Voss som var tilresende, ellers lag fra hele nordfylke.”

Les resten av innlegget på BryneFK.no.

Jeg anbefaler forøvrig at dere stikker innom Brynes nettsider en gang i blant — både for å følge med på hva som skjer, og for å støtte klubben. Flere treff gir mer penger for Bryne FK (og det trenger de, som dere kanskje har fått med dere).

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport

31

mar

3

Tagger: , , , , , ,

Preseason-turnering med Junior II, dag 2

Hvis spillerne overpresterte på lørdag, er det vanskelig å sette ord på det som skjedde på plastikkgresset på søndag. For dramaturgiens skyld, tror jeg like gjerne jeg begynner å fortelle fra begynnelsen, så får adjektiver og ordforråd forhåpentligvis dukke opp på veien.

Read the rest of this entry »

Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig

28

mar

2

Tagger: , , , , , , , ,

Preseason-turnering med Junior II, dag 1

Sola har akkurat skjult seg bak skyene etter å ha gjort en fantastisk innsats i hele dag, og trenere og spillere har gått på sine respektive rom for klesskift og hvile før kvelden virkelig melder sin ankomst. På rom 312 danser Hans Erik til BigBang-musikken min (som han til stadighet kritiserer), Ole Martin pynter seg på håret og tenker ut nye “gjøner” som skal utføres utover kvelden og Pål blogger. Alt som normalt, altså.

Vi har hatt optimale forhold på den første dagen i Haugesund Kraft-turneringen her i norges jazzhovedstad, og spillerne har (over?)prestert i begge sine to første kamper. Første kamp mot Bremnes II ble en maktdemonstrasjon uten sidestykke — eller som det skrives på resultattavla: 13-0 i favør Bryne. Hvis vi ser bort fra keeper “MK”, var alle brukbart fornøyde med egen innsats. MK på sin side bommet på straffe da vi ledet tosifret, og var tydelig misfornøyd. Halvannen time etter straffemissen ventet et nytt lag på kunstgresset, og etter mye om og men ble også tidligere gruppeleder Skudenes beseiret, dog etter en noe jevnere batalje: 4-1. I denne kampen reddet MK et straffespark vi berettiget fikk mot oss, så nå smiler livet til samtlige i leiren igjen.

Sportslig sett er vi (“vi” = trenerteamet, selvfølgelig) godt fornøyde. Sosialt sett ser ting nesten enda bedre ut — personlig ser jeg at barnet i meg våkner til live på et blunk når jeg får springe rundt i hotellgangene og stjele dyner, undertøy og andre rekvisitaer til den store gullmedaljen. Jeg ser tilbake til sommerturneringene i Danmark som fjortiss med et smil om munnen — for et bekymringsløst, sosial liv det var.

Nå skal undertegnede ut å sjekke forholdene på byens spisesteder: Først for å finne de stedene som holder vår ønskede standard, så for å finne ut hvem som i det hele tatt vil ta i mot tjue ungkalver fra Jæren. Det kan fort bli den vanskeligste trenerjobben jeg har i dag.

I morgen er det A-sluttspill med full spenning, full tenning og hårete mål. Ting ligger godt an i Haugeby.

(Til spillere og andre spesielt interesserte: Bilder kommer med tiden.)

Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig

25

feb

0

Tagger: , , , , , ,

Den hjemvendte sønn

Følgende fortelling er basert på den fascinerende og sanne historien om en ung, eventyrlysten og fremadstormende brynegutt og hans opplevelser fra returreisen på vei mot den en gang så grønne gressmatta på Bryne Stadion.

ETTER MANGE ÅRS TOTALFRAVÆR fra Bryne fotballklubb, sport og mosjon (les: egentlig generelt alt som kan assosieres med bevegelse), har jeg atter en gang engasjert meg i Brynes stolthet: Den skakkjørte og kriserammede fotballklubben Bryne FK. Noen kaller meg den hjemvendte sønn — noen er i dette tilfelle undertegnede.

JEG vet ikke om det var et friskt pust av god gammeldags amerikansk holdning som slo meg for to måneder siden (du vet, denne litt oppbrukte holdningen som brukes i alle sammenhenger så lenge du løfter en finger for andre i statene, aka. “we need to give something back to the community”). Uansett grunn — jeg har vervet meg i trenerteamet til Bryne Junior II.

DET VAR EN SEN KVELD i desember at jeg fikk spørsmålet fra Tor Kåre, en levende ildsjel som har stått til tjeneste for fotballklubben i en årrekke. I utgangspunktet var jeg tenkt som hovedtrener, men etter litt frem og tilbake (eller rettere sagt presisering av min usannsynlig lave kompetanse på området), ble det til at vi sammen skulle trene de over tretti guttene som stod oppført på laget. Siden den gang har også Hans Erik blitt med, og laget har skrumpet ned til en mer eller mindre fast gjeng på 20 spreke ungfoler på engen. Vi tre, i tillegg til de viktige frivillige foreldrene som alle organisasjoner er så avhengige av, utgjør det jeg vil definere som et særs godt treningsteam. Og jeg vil våge å påstå at alle mann storkoser seg, trenere som utøvere.

BAKSIDEN av medaljen er at overgangen fra null til tre treninger i uken ikke har gått så smertefritt som jeg naivt drømte om på forhånd. En intens benhinnebetennelse, en ankel som er knukket innover ett par ganger og to plattføter gjør sitt for at hver trening skal bli en kamp mot brennende sener i alle nedre ledd av den ellers så forfalne, dog tapre, kroppen min. Misforstå meg rett, jeg gjør jo dette frivillig, og jeg er heller ikke i en posisjon hvor kondisjonen min tillater så voldsomt mye mer enn det jeg klarer på treningsfeltet, men likevel syns jeg det er interessant å se hva ett par liter cola, dårlig kosthold og lite trening gjør med en ung kropp på få år. Dette til råd og ettertanke.

JEG ØNSKER IKKE å fremstå som negativt eller sentimental i dette innlegget — dette er en gla’sak, og jeg er svært glad for at jeg sa ja til oppgaven. Guttene er en fantastisk sammensveiset gjeng, delvis fordi de har blitt forsømt av Bryne FK de siste årene — de har trent seg selv uten noe særlig støtteapparat, og delvis fordi de rett og slett er en god gjeng med gode folk. Junior II har grunntanker om at man skal ha det gøy med fotballen, at treningene skal være sosiale og at alle skal få vise seg frem — både de mest driblesterke og de som deltar i første rekken for hygge og trening. Dét er fotball slik jeg liker den.

ÅRETS FØRSTE HJEMMEKAMP ble forresten avviklet på fredag mot Sandve — ett lag som slo bryneguttene i begge sine kamper i fjor. På fredag vant vi 13-1. Uten å ta noe av æren, er jeg ikke redd for å innrømme at jeg er stolt av gjengen (ja du må gjerne gratulere meg).

Det er mye mulig det kommer mer om Bryne Junior II her på Manshow utover året. Sånn umiddelbart ser jeg at Danmarks-turneringen i sommer blir et selvskrevent bloggemne.

Mvh Pål Berge
Hjemvendt Sønn, Bryne FK

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig

19

nov

0

Tagger: , , , ,

MSN: Den klassiske treningsstudiohistorien

Ingar sier: jeg har begynt å trene

Pål sier: great

Ingar sier: siden jeg ikke akkurat er muskuløs har jeg hele tiden prøvd å holde en arrogant "jeg er ihvertfall smart selv om jeg er svak" holdning.

Pål sier: fungerer ikke i lengden?

Ingar sier: Idag trengte jeg sårt en 10 kilos vekt og lette rundt på alle stativene uten hell. Så fant jeg til min store glede en vektstang som lå over en benk med, yes, 10kg pluss gudene vet hvor mye på hver side.

Ingar sier: Jeg fjernet jo selvsagt 10kg skiva på min side uten å tenke på at vektbalansen da ble en smule fucka.

Ingar sier: så hele greia velta over på andre sida av benken, drepte nesten en forbipasserende og lagte et bråk uten like.

Pål sier: dette oser det rutine av

Ingar sier: jeg måtte jo le med.

Pål sier: selvfølgelig

Ingar sier: for det var temmelig mange som lo.

Pål sier: hva annet kan man gjøre

Ingar sier: så nå er jeg både svak, dum og patetisk. that sucks.

Pål sier: dette er en klassisk, dog svært god treningsstudiohistorie

Ingar sier: takk

Pål sier: jeg må publisere den på bloggen. får jeg lov?

Pål sier: jeg kan selvsagt sensurere navnet ditt, stave bokstavene baklengs etc.

Ingar sier: haha

Pål sier: jeg er på en evig jakt for å bringe enkel underholdning ut til folket

Pål sier: denne passerer i den båsen

Ingar sier: en historie fra hverdagslivet

Pål sier: hehe

Pål sier: en "dette gjorde jeg i dag bloggpost". en slik som alle elsker og aldri får nok av..

Ingar sier: det var jo sånn bloggene var en gang.

Ingar sier: dagbøker

Pål sier: jepp

Pål sier: men la meg si det først som sist, hvis en marinejeger på superduperhemmelig oppdrag i langbortifjellene i afghanistan hadde hatt en dagbokblogg, hadde det vært greit…

Postet i: Hverdagslig